FERIEPARADISET MOT STORHAVET Sula - Frøya Kommune - Midt-Norge T: +47 938 25 218 E: firmapost@sularorbuer.no
SULAS HISTORIE
Sula i nyere tid
Etter 1820-åra opplevde Sula en sterk og langvarig vekst i folketallet - helt fram til 1960, da det bodde nesten 500 mennesker på Sula. Søkingen av fremmed-fiskere til været under skreifisket var på det største i 1910-20-åra. Fra gammelt av hadde det ikke vært rorbuer på Sula. De tilreisende fiskerne losjerte i husene hos de fastboende. Men nå bygde væreierne losjihus for fiskerne, det første like vest for Øyalåna omkring 1906-08, og i 1910-20-åra ble tre losjihus på Føllingen.
I 1947 bygde Staten ei mer moderne rorbu (losjihus) på Føllingen.
Men nå gikk det tilbake med skreifisket i Sula, og tilstrømmingen av fremmede fiskere til været tok slutt omkring 1950.
I Sula ble det fra mellomkrigstiden og utover bygd opp en stor flåte av mellomstore motorbåter, de fleste på omkring 40 fot, som fra 1930-årene begynte å drive snurpenot etter småseien om sommeren. Ingen steder på Frøya var det så mange seisnurpere som på Sula. Det ble ført i land store mengder sei. Det skapte også travel virksomhet på land i sommermånedene, med flekking og henging av seien. Denne virksomheten var på det høyeste i 1950-årene.
Emil Herje har gitt Sula-miljøet omkring århundreskiftet en plass i litteraturen gjennom en rekke barnebøker, bl.a. "Varden på Ugstein". Emil vokste opp på Sula, faren var bestyrer for væreier Arne Arnesen i Kristiansund (ca. 1900-10)
Fritt etter Johan G. Foss
Sula i nyere tid
Etter 1820-åra opplevde Sula en sterk og langvarig vekst i folketallet - helt fram til 1960, da det bodde nesten 500 mennesker på Sula. Søkingen av fremmed-fiskere til været under skreifisket var på det største i 1910-20-åra. Fra gammelt av hadde det ikke vært rorbuer på Sula. De tilreisende fiskerne losjerte i husene hos de fastboende. Men nå bygde væreierne losjihus for fiskerne, det første like vest for Øyalåna omkring 1906-08, og i 1910-20-åra ble tre losjihus på Føllingen.
I 1947 bygde Staten ei mer moderne rorbu (losjihus) på Føllingen.
Men nå gikk det tilbake med skreifisket i Sula, og tilstrømmingen av fremmede fiskere til været tok slutt omkring 1950.
I Sula ble det fra mellomkrigstiden og utover bygd opp en stor flåte av mellomstore motorbåter, de fleste på omkring 40 fot, som fra 1930-årene begynte å drive snurpenot etter småseien om sommeren. Ingen steder på Frøya var det så mange seisnurpere som på Sula. Det ble ført i land store mengder sei. Det skapte også travel virksomhet på land i sommermånedene, med flekking og henging av seien. Denne virksomheten var på det høyeste i 1950-årene.
Emil Herje har gitt Sula-miljøet omkring århundreskiftet en plass i litteraturen gjennom en rekke barnebøker, bl.a. "Varden på Ugstein". Emil vokste opp på Sula, faren var bestyrer for væreier Arne Arnesen i Kristiansund (ca. 1900-10)
Fritt etter Johan G. Foss
